• Bokmål
  • English

Sitemap

Norsk Regnesentrals masterpris innen matematikk og IKT 2018

Norsk Regnesentrals masterpris innen matematikk og IKT 2018

NRs masterpris innen matematikk og informatikk ved Universitetet i Oslo 2018

Norsk Regnesentral (NR) innstiftet i 2009 en pris for beste masteroppgave i matematikk og informatikk ved UiO, og den ble i år utdelt for masteroppgaver levert høsten 2017/våren 2018.

Prisvinner Bjørn Skauli sammen med sin veileder John Chr. Ottem (til venstre)

Prisen ble delt ut under julelunsjen til Matematisk institutt 14. desember og kandidatavslutningen ved Institutt for informatikk 19. desember 2018.

Årets jury stod av professor Sverre Holm (leder) (IFI), professor Eric Bartley Jul (IFI), professor Arne B. Sletsjøe (MI) og førsteamanuensis Ingrid Hobæk Haff (MI). 

Juryen har gått grundig gjennom de nominerte arbeidene og fattet følgende enstemmige beslutning:

NRs pris for beste mastergradsoppgave 2018 er delt mellom Bjørn Skauli og Joakim Skjelbred Misund

 

Juryens begrunnelse for tildelingen til Bjørn Skauli

"Bjørn Skauli får prisen for sin masteroppgave "The Cone Conjecture for some Calabi-Yau Varieties". Veileder var førsteamanuensis John Christian Ottem ved Matematisk institutt, UiO.

Masteroppgaven til Bjørn Skauli er innen feltet birasjonal geometri, et underfelt av algebraisk geometri. Birasjonal geometri dreier seg om å klassifisere algebraiske mangfoldigheter, som kurver, flater, volumer, etc. opp til en spesiell form for ekvivalens. To mangfoldigheter er ekvivalente dersom de er isomorfe (essensielt like) utenfor en delmengde av lavere dimensjon.

Skauli studerer i sin oppgave den såkalte "Kjegleformodningen". Kjegleformodningen er er hypotese som gir en sammenheng mellom birasjonal geometri for en spesiell type varieteter, såkalte Calabi-Yau mangfoldigheter, og bestemte kjegler i euklidske rom. Skauli beviser at kjegleformodningen er sann for store klasser av mangfoldigheter, bl.a. hyperflater i toriske mangfoldigheter og kvotienter av abelske mangfoldigheter.

Ekstern sensor for Skaulis masteroppgave skriver bl.a.: Skaulis masteroppgave er et imponerende stykke arbeid, og etter mitt syn en av de beste masteroppgavene i matematikk i Norge de siste 6-7 årene. Videre sier han: I tillegg framviser han en sterkt utviklet faglig modenhet, og evne til å gå meget langt inn i problemstillinger som for tida er blant de mest sentrale innen et meget viktig og vanskelig fagfelt."

 

Juryens begrunnelse for tildelingen til Joakim Skjelbred Misund

Masterprisvinner ved UiO 2018 Joakim Skjelbred Misund sammen med NRs adm. direktør Lars Holden.

"Joakim Skjelbred Misund får prisen for sin masteroppgave "Rapid Acceleration in TCP Prague". Veileder var Bob Briscoe ved CableLabs Inc og førsteamanuensis Andreas Petlund ved Institutt for informatikk.

Masteroppgaven til Joakim Misund er innen feltet datatransmisjon. Spesielt undersøker han en av de viktigste internettprotokollene, TCP, som er grunnleggende for World Wide Web. Et vesentlig problem med TCP er at den i begynnelsen av en datatransmisjon er veldig langsom til å begynne å sende, fordi TCP ikke kjenner viktige egenskaper i overføringsforbindelsen, for eksempel datakapasiteten av forbindelsen og tiden til å overføre en pakke. TCP har en 30 år gammel protokoll, kalt Slow Start, som finner disse egenskapene, men den er konservativ og sender meget langsomt til å begynne med og derfor underutnyttes TCP-forbindelsen i startfasen.

I løpet av de siste 20-30 år er de underliggende nettverkshastigheter blitt doblet hvert 1-2 år, og dermed er dette problem blitt avgjørende for hvor raskt Internett ser ut til å utføre de aller fleste forbindelser mellom datamaskiner over Internett.

Misunds avhandling angriper og løser dette problemet. Hans kjernebidrag er utformingen og implementeringen av såkalt "Paced Chirping", som løser problemet, ikke bare i den opprinnelige problemstilling for intra-datasenter datatransmisjon, men også generelt for Internett: det er en generell løsning som kan benyttes i mange andre Internett-protokoller. Hans løsning inkludere bruken av omhyggelig utvalgte pauser imellom sending av pakker og nøyaktig måling av de resulterende køtider.

Den eksterne sensoren skriver (han brukte kursiv for vekt): "Dette er et overraskende og svært viktig resultat, et som kan få stor innvirkning på våre nettverk i fremtiden." Videre sa han: "... det er min tro at dette, med seks måneders mer arbeid, ville være nok til å gjøre dette arbeidet til en PhD-verdig avhandling. " (Begge sitater oversatt fra engelsk). 

Misund demonstrerte anvendeligheten av sin forskning ved å implementere den i Linux. Han er også medforfatter på en artikkel om resultatene, som er sendt til et prestisjetungt internasjonalt forskningspublikasjon. Misunds forskning vurderes som en potensiell erstatning for TCP Slow Start av alle de store utviklerne av TCP-programvare: Google, Apple, Microsoft og andre - en uovertruffen grad av innvirkning fra et mastergradsprosjekt.

For å konkludere, er Misunds masteroppgave eksepsjonell på grunn av sin nyhetsverdi, dybde i evalueringen og i potensiell innvirkning."

 

Miniintervju med Bjørn Skauli

1. Hvordan føles det å være en av prisvinnerne av Norsk Regnesentrals masterpris?

Det er veldig morsomt å se at arbeidet jeg har lagt ned i masteroppgaven min har gitt uttelling i en god oppgave. Jeg vet også at det var mange andre veldig gode masteroppgaver, så det er en ære at oppgaven min blir bedømt som en av de to beste.

2. Kan du fortelle litt om deg og oppgaven du vant prisen for?

Jeg er 23 år gammel, kommer fra Oslo og har en bachelor- og mastergrad i matematikk fra UiO. Jeg begynte på UiO med en plan om å studere kjemi, men allerede i første semester oppdaget jeg at matematikk var dypt fascinerende. Derfor byttet jeg studieretning og har aldri angret på det.

Oppgaven min er innen fagfeltet algebraisk geometri, som handler om å studere geometriske objekter med teknikker fra algebra og algebraiske objekter med teknikker fra geometri. Spesielt handlet oppgaven min om den såkalte kjegleformodningen på "Calabi-Yau varieteter". Calabi-Yau varieteter er en type geometriske objekter som ligger på grensen mellom såkalte Fanovarieteter og såkalte "varieteter av generell type". Fanovarieteter har en veldig fast struktur, som er godt forstått fra før, og "varieteter av generell type" kan ha en veldig uregelmessig struktur, og det er ikke mye håp om å finne generelle mønstre. Siden Calabi-Yau varieteter ligger på grensen mellom disse to, så er det nok regelmessighet ved dem til at man kan håpe på å finne generelle mønstre, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Kjegleformodningen, som jeg skrev om, er et slikt mønster. I oppgaven min beskriver jeg denne formodningen om en bestemt type egenskap Calabi-Yau varieteter ventes å ha, og viser at flere eksempler av Calabi-Yau varieteter har nettopp denne egenskapen.

3. Hva tenker du om oppgaven nå når du er ferdig i forhold til da du begynte arbeidet?

Når jeg ser tilbake på prosessen med å skrive oppgaven, så blir jeg overrasket over den bratte læringskurven, og hvor mange forskjellige ting jeg lærte i løpet av skriveprosessen. De faglige spørsmålene jeg så på utviklet seg ganske mye i løpet av skriveprosessen etterhvert som det viste seg at noen retninger jeg undersøkte var mer fruktbare enn andre. Men i løpet av året jeg jobbet med masteroppgaven klarte jeg både å finne noen spørsmål som både var interessante og som jeg også klarte å besvare.

4.  Hva gjør du nå, i og med du er ferdig med masteren din?

Nå er jeg doktorgradstudent ved UiO, med samme veileder og fagfelt som på masteroppgaven, men ser på litt andre typer spørsmål enn jeg så på i masteroppgaven min.

5. NR legger ikke føringer på hva prispengene skal brukes til. Har du bestemt deg for hva du vil bruke prispengene til?

Jeg har ikke bestemt meg helt ennå, men noe av pengene skal jeg nok bruke på å oppgradere datamaskinen min.

 

Miniintervju med Joakim Skjelbred Misund

1. Hvordan føles det å være en av prisvinnerne?

Det er utrolig godt å få annerkjennelse for de utallige timene jeg har lagt ned i arbeidet.

2. Kan du fortelle litt om deg og oppgaven du vant prisen for?

Oppgaven handler om en ny metode for oppstartsfasen i TCP. Den nye metoden har to mål.
Det første målet er å oppnå høy ytelse så raskt som mulig.
Det andre målet er å forhindre at man prøver å bruke mer kapasitet enn nettverket har, noe som kan føre til
pakketap og latens.

3. Hva tenker du om oppgaven nå når du er ferdig i forhold til da du begynte arbeidet?

Ordtaket "Det du ikke vet, har du ikke vondt av" passer bra.
Det er ikke før du virkelig fordyper deg i et tema at du skjønner hvor komplekst
det er og hvilke utfordringer du står ovenfor.
Jeg har litt vondt av det jeg nå vet, men jeg er glad for at jeg vet; Nå kan jeg gjøre noe med det.

4. Hva gjør du nå, i og med du er ferdig med masteren din?

Jeg skal ta en PhD innenfor samme tema.

5. NR legger ikke føringer på hva prispengene skal brukes til. Har du bestemt deg for hva du vil bruke prispengene til?

Reise.

Postal address:
Norsk Regnesentral/
Norwegian Computing Center
P.O. Box 114 Blindern
NO-0314 Oslo
Norway
Visit address:
Norsk Regnesentral
Gaustadalleen 23a
Kristen Nygaards hus
NO-0373 Oslo.
Phone:
(+47) 22 85 25 00
Address How to get to NR
Social media Share on social media
Privacy policy Privacy policy
Postal address: Norsk Regnesentral/Norwegian Computing Center, P.O. Box 114 Blindern, NO-0314 Oslo, Norway
Visit address: Norsk Regnesentral, Gaustadalleen 23a, Kristen Nygaards hus, NO-0373 Oslo.
Phone: (+47) 22 85 25 00
AddressHow to get to NR