• Bokmål
  • English

Sitemap

Norsk Regnesentrals masterpris innen matematikk og IKT 2016

Norsk Regnesentrals masterpris innen matematikk og IKT 2016

NRs pris for beste masteroppgave ved NTNU 2016

Bart von Blokland fikk tildelt NRs masterpris 2016 for masteroppgaven "Reconstruction of Fish Bones through Stereoscopic X-Ray Tomography". Oppgaven ble skrevet ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU, og veileder var professor Theo Theoharis (IDI).

NRs ass. forskningssjef Anders Løland sammen med masterprisvinner 2017 Jonas André Dahlseth og masterprisvinner 2016 Bart von Blokland under utdelingen 31. mai 2018.Prisen ble delt ut på et velferdsarrangement for Institutt for datateknologi og informatikk 31. mai 2018. Juryen bestod av professor Øyvind Bakke (leder) (IMF), professor Anne C. Elster (IDI) og professor Guttorm Sindre (IDI).

Prisen for beste masteroppgave 2016 ved Institutt for matematiske fag er ikke blitt delt ut ennå.

Miniintervju med Bart van Blokland 

1) Hvordan føles det å være en av prisvinnerne av NRs masterpris?

There are a lot of master theses being completed each year. Especially so when combining the mathematics and computer science departments. Having your thesis selected from this long list as being the best one is a great honour and incredibly humbling. I have to imagine the choice was not easy.

2) Kan du fortelle litt om deg og oppgaven du vant prisen for?

Your eyes use the slight difference in perspective caused by their separation to estimate distances from your head to the world around you. My project uses this kind of "stereoscopic vision" to find the location of bones in a fillet of fish. Fillets are scanned using a device very similar to those used to scan your luggage at airport security checks, using X-rays. You can think of this process as shining a special light on the fish from above, which causes only the bones to cast a shadow on the ground. By scanning the fillet with X-rays at two different angles, it is possible to use the differences in the produced "shadows" to determine where the bones are located in three dimensions.

Traditional automated fish processing machines have been using straight top-down cuts to separate flesh containing bones from bone-free pieces. Knowing precisely where bones are located within the fillet allows you to cut at an angle, thereby slightly increasing the yield of high-value bone-free pieces. Given the volumes the fish industry works with, these small amounts definitely add up over time!

As for me, I'm currently 25 years old (23 when I submitted my thesis), originally from the Netherlands, and doing an integrated PhD at the Institute for Computer Science (IDI) at NTNU. This means that the final year of the master is shared with the first year of the PhD candidacy.

3) Hva tenker du om oppgaven nå når du er ferdig i forhold til da du begynte arbeidet?

My first reaction to the project after my supervisor pitched it to me during our first meeting was: "Fish. You want to me to work with fish." It's not exactly something you immediately think of when imagining a Master project in Computer Science. However, once I really got my hands dirty that conception vanished very quickly. There were some very tricky and interesting problems to solve. Specifically, reconstructing the three-dimensional bone once you've determined what the shadow of that bone looks like in both images turned out to be the simple part. It is only a matter of solving a simple linear system. The real challenge came from the fact that X-ray images by their nature tend to be extremely noisy. Some of the bones were even hard to see with the naked eye! Also, separating bones whose shadows were overlapping was not straightforward. I'm still very happy with the solution I came up with.

4) Hva gjør du nå, i og med du er ferdig med masteren din?

I'm currently doing a PhD with the same supervisor as the one I had during my master thesis. However, my topic has changed to developing algorithms which can be used to search for 3D objects in a database. I'm using GPU's for this purpose extensively.

5) NR legger ikke føringer på hva prispengene skal brukes til. Har du bestemt deg for hva du vil bruke prispengene til?

I happened to have bought a new laptop a couple of weeks ago, so let's keep things simple and say I've used the majority on that!

 

NRs masterpris innen matematikk og informatikk ved Universitetet i Oslo 2016

Lars Holden, Alsak Wigdahl Bergersen, Solveig Engebretsen og Arne Maus.

Norsk Regnesentral (NR) innstiftet i 2009 en pris for beste masteroppgave i matematikk og informatikk ved UiO, og den ble i år utdelt for masteroppgaver levert høsten 2015/våren 2016.

Juryen for NR's pris til beste masteroppgave i matematikk og informatikk for høsten 2015 og våren 2016, bestående av Arne Maus (leder), Fritz Albregtsen, Geir Ellingsrud og Ørnulf Borgan har gått grundig gjennom de nominerte arbeidene, og har fattet følgende enstemmige beslutning:

NRs pris for beste mastergradsoppgave er delt mellom Solveig Engebretsen og Aslak Wigdahl Bergersen

Juryens begrunnelse

Solveig Engebretsen har skrevet en masteroppgave i statistikk med tittelen ”Monotone Regression - in high (and lower) dimensions”. Oppgaven gir viktige bidrag om monoton regresjon, dvs. regresjonsmodeller der én eller flere forklaringsvariabler har en monoton effekt uten at sammenhengen kan beskrives med en parametrisk funksjon. Veileder er prof. Ingrid Glad.

Monoton regresjon med flere forklaringsvariabler og for høye dimensjoner (dvs. situasjoner der antall forklaringsvariabler er større enn antall observasjoner) er et aktivt forskningsfelt, og de arbeidene som finnes er stort sett publisert de siste 2-3 årene. Engebretsen har gjort et omfattende arbeid med å kartlegge og sette seg inn denne litteraturen, og hun har gjort en grundig evaluering og sammenligning av metodene som finnes både i lav og høy dimensjon.

Hun har også utviklet to helt nye metoder der noen av forklaringsvariablene inngår som lineære eller som faktorer, mens de resterende inngår som ikke-lineære, men monotone, forklaringsvariabler. Slike metoder er spesielt nyttige for studier der man ønsker å kombinere kliniske variabler med et stort antall genomiske variabler som det er naturlig at har en monoton, men ikke nødvendigvis lineær, effekt på responsvariabelen.

Solveig Engebretsen har skrevet en imponerende og omfangsrik masteroppgave. Som sensor Linn Cecilie Solbergersen påpeker, har Engebretsen ”skaffet seg dyp kunnskap rundt temaet monoton regresjon både i høyere og lav dimensjon” og hun ”viser faglig kreativitet når hun foreslår to nye metoder for estimering i delvis lineære modeller med restriksjon om monotonisitet i den ikke-lineære delen.”

Resultatet er en masteroppgave som er helt i forskningsfronten og som opplagt vil lede til minst én artikkel i et godt internasjonalt tidsskrift.

Aslak Wigdahl Bergersen har skrevet en masteroppgave om aneurisme , dvs. utposninger på blodårer som kan gi meget alvorlige sykdommer. Oppgaven har tittelen: “Investigating the Link Between Patient-Specific Morphology and Hemodynamics: Implications for Aneurysm Initiation?”  Veiledere er Martin Alnæs, Kristian Valen-Senstad og Mikael Mortensen.

Masteroppgave er delt inn i tre deler, hvor målet med den første delen var å finne posisjonen hvor en turbulent jet bryter ned i et idealisert medisinsk instrument. Bergersen avdekket feil ved benchmarken som nå brukes og en ny benchmark er laget sammen med U.S. Food and Drug Administration (FDA). Resultatet har vakt internasjonal oppmerksomhet,

I den andre delen var målet en objektiv manipulasjon av geometrier av blodårer. I tidligere studier av koblingen mellom geometri og blodstrøm har geometriene vært for enkle sammenlignet med kompleksiteten i virkelige blodårer. Bergersen har utviklet verktøy som gir mer realistiske og komplekse geometrier, og som kan brukes av andre, i form av åpen kildekode.

I den tredje delen er det undersøkt hvilket stress som er korrelert med aneurisme, utposing av blodårer. Her demonstrerer Bergersen at dyremodellene, som den ledende teorien i litteraturen er basert på, sannsynligvis er feil. I tillegg viser han en klar link mellom karakteristikker ved syke blodårer og økte ustabiliteter i strømning, og dermed utvikling av aneurisme.

Aslak Wigdahl Bergersen har skrevet en meget imponerende masteroppgave, der hvert tema inneholder nok resultater til en journalartikkel, eller for å sitere sensor: ”Hvert av kapitlene var gode nok hver for seg til å få en A”.

Miniintervju med prisvinner Solveig Engebretsen

1. NRs masterpris blir delt ut for syvende gang i år. Hvordan føles det å være en av prisvinnerne?

Det er kjempegøy å vinne NRs pris! Masteroppgaven er jo noe man legger mye arbeid i, så da er det fantastisk å få så god tilbakemelding!

2. Kan du fortelle litt om deg og oppgaven du vant prisen for? 

Jeg er 25 år og kommer fra Oslo. Jeg har en bachelor i anvendt matematikk og en master i modellering og dataanalyse fra UiO. Masteroppgaven min handler om monoton regresjon, og veilederen min var Ingrid Glad. I monotone regresjonsmodeller antar man at de ulike forklaringsvariablene har en monoton effekt på responsen (for eksempel er det rimelig å anta at jo mer du trener, dess lavere er kolesterolnivået i blodet).

Jeg har forsøkt å gi en oversikt over de ulike metodene for monoton regresjon, samt sammenliknet disse og undersøkt ulike egenskaper ved dem. I oppgaven fokuserer jeg spesielt på det høydimensjonale tilfellet, hvor det er fler forklaringsvariable enn observasjoner, og hvor de klassiske regresjonsmetodene ikke fungerer. I oppgaven utvikler jeg også to ulike metoder for å estimere en delvis lineær modell hvor noen av forklaringsvariablene antas å ha en lineær effekt på responsen, mens resten antas å ha en monoton effekt.  Disse to metodene kan også brukes i det høydimensjonale tilfellet, og er, etter hva jeg kjenner til, de eneste metodene som kan brukes for å tilpasse denne modellen i høye dimensjoner. 

3. Hva tenker du om oppgaven nå når du er ferdig i forhold til da du begynte arbeidet?

Jeg har lært veldig mye av å skrive masteroppgaven. Det er veldig fint å ha så god tid til å sette seg så grundig inn i et faglig område, og føle at man får en slags fullstendig oversikt. I tillegg til det faglige, har jeg også lært mye om blant annet litteratursøk, artikkellesing og oppgaveskriving. Prosessen har vært veldig læringsrik. I starten virket det som om jeg hadde tatt meg litt vann over hodet, men så løsnet det steg for steg. 

4. Hva gjør du nå, i og med du er ferdig med masteren din? 

Jeg begynte på en doktorgrad i august. Doktorgradsprosjektet mitt er et samarbeid mellom Avdeling for biostatistikk ved Medisinsk fakultet på UiO og Folkehelseinstituttet. I doktorgradsprosjektet mitt jobber jeg med nettverksmodeller. Blant anvendelsene skal jeg utvikle modeller for influensaspredning som bruker mobildata fra Telenor til å estimere folks bevegelsesmønster. 

5. NR legger ikke føringer på hva prispengene skal brukes til. Har du bestemt deg for hva du vil bruke prispengene til?

De skal nok spares, men kommer godt med når ferieplanene for neste år legges!

Miniintervju med prisvinner Aslak Wigdahl Bergersen

1. NRs masterpris blir delt ut for syvende gang i år. Hvordan føles det å være en av prisvinnerne?

Det er veldig stort, jeg har alltid sett opp til de som fikk prisen og tenkt at det var de aller beste, at jeg nå er en av dem er jeg utrolig stolt av.

2. Kan du fortelle litt om deg og oppgaven du vant prisen for?

Hva skal man si? Jeg er nå en helt vanlig gutt på 25 år, som akkurat er ferdig med masteroppgaven, og som har begynt å jobbe. Ca. 5% av befolkninger har en utposning på blodårene i hjernen, og hvis de sprekker, får man hjerneslag. Jeg har jobbet med å finne ut hva som forårsaker disse utposningene. Oppgaven jeg vant prisen for er egentlig tre separate deler, som alle er tiltenkt skal ta et skritt mot å besvare spørsmålet: "Hvilke krefter er det som virker på blodåreveggen når vi får utposninger?"

3. Hva tenker du om oppgaven nå når du er ferdig i forhold til da du begynte arbeidet?

Når jeg begynte på oppgaven, så visste jeg jo ingenting. Jeg fant nylig den første artikkelen jeg leste, der hadde jeg streket under annet hvert ord, og skrevet hva det betydde. Man begynner helt nederst, og så jobber man seg inn i litteraturen. Nå som jeg er ferdig, tenker jeg tilbake til alle de utrolig mange timene som ligger bak, og spesielt med denne prisen, en tanke av stolthet over å ha fått til så mye som jeg gjorde.

4. Hva gjør du nå, i og med du er ferdig med masteren din?

Nå holder jeg på med en PhD for samme veileder som jeg hadde under masteroppgaven, men istedenfor å undersøke blodstrømmen i hjernen, skal vi se på hjertet. For å gjøre det, skal vi lage en fluid-struktur-interaksjonsmodel som kan fange ustabiliteter og transisjon. Ved hjelp av dette kan vi modellere den potensielt turbulente blodflyten i et bankende hjerte.

Postal address:
Norsk Regnesentral/
Norwegian Computing Center
P.O. Box 114 Blindern
NO-0314 Oslo
Norway
Visit address:
Norsk Regnesentral
Gaustadalleen 23a
Kristen Nygaards hus
NO-0373 Oslo.
Phone:
(+47) 22 85 25 00
Address How to get to NR
Social media Share on social media
Privacy policy Privacy policy
Postal address: Norsk Regnesentral/Norwegian Computing Center, P.O. Box 114 Blindern, NO-0314 Oslo, Norway
Visit address: Norsk Regnesentral, Gaustadalleen 23a, Kristen Nygaards hus, NO-0373 Oslo.
Phone: (+47) 22 85 25 00
AddressHow to get to NR