• Bokmål
  • English

Sitemap

Norsk Regnesentrals masterpris innen matematikk og IKT 2017

Norsk Regnesentrals masterpris innen matematikk og IKT 2017

NRs masterpris innen matematikk og informatikk ved Universitetet i Oslo 2017

Norsk Regnesentral (NR) innstiftet i 2009 en pris for beste masteroppgave i matematikk og informatikk ved UiO, og den ble i år utdelt for masteroppgaver levert høsten 2016/våren 2017.

Seline Tomt, Lars Holden og Martine Birketvedt Eklund. Foto: Øyvind Valen-SendstadPrisutdelingen foregikk på dagen@ifi 19. oktober 2017. Juryen for NRs pris til beste masteroppgave i matematikk og informatikk for høsten 2016 og våren 2017, bestående av Ørnulf Borgan, Sverre Holm, Arne Maus, og Arne B. Sletsjøe, har gått grundig gjennom de nominerte arbeidene og fattet følgende enstemmige beslutning:

NRs pris for beste mastergradsoppgave er delt mellom Martine Birketvedt Eklund og Seline Tomt 

Juryens begrunnelse

"Martine Birketvedt Eklund og Seline Tomt har sammen skrevet mastergradsoppgaven «Hæ? Hvorfor har ingen fortalt meg dette?» - en analyse av IT-løsningene ved UiO i et tjenestedesignperspektiv. Oppgaven er meget omfattende og velskrevet, og den er en imponerende kombinasjon av konstruktiv granskning og forbedring av teorien og metodene rundt analyse av it-systemer i et tjenesteperspektiv. Samtidig gis de konkrete problemene studentene møter på UiO med dets mange ulike it-systemer en meget god drøfting. Forslag til løsninger fremmes hvor flere allerede er tatt i bruk, og spesielt gis de mange misforståelser og feilbruk fra studentene side en meget god drøfting.

Om selve metoden de jobbet med skriver seniorforsker Ragnhild Halvorsrud ved Sintef som utviklet  det grafiske verktøyet de tok utgangspunkt i: «Jeg er imponert over arbeidet de har gjort. Tjenestedesign er et svært ullent territorium, og de har klart å beholde et analytisk perspektiv og skrive klart og reflektert rundt dette temaet. Mange av forskerne innen dette feltet "vikler seg inn i ulla" istedenfor å klargjøre ting, slik de har gjort.»  

Masteroppgaven til Eklund og Tomt ble også vurdert som uvanlig god av intern og ekstern sensor. Vi finner at denne imponerende kombinasjonen av metodeutvikling og løsninger på konkrete problemer er så god at den utpeker seg som mottaker av NR-prisen for den beste masteroppgaven i IT/matematikk ved UiO 2016/17."

Miniintervju med prisvinner Seline Tomt

1. NRs masterpris blir delt ut for niende gang i år. Hvordan føles det å være en av prisvinnerne?

Det kjennes helt fantastisk ut å få en slik anerkjennelse! Å vinne masterprisen til Norsk Regnesentral henger så høyt oppe for meg at det er noe jeg aldri har turt å håpe på. Masteroppgaven har vært det største prosjektet jeg noensinne har jobbet med, og jeg og Martine har lagt inn flerfoldige timer med arbeid for å komme til resultatet. Det er utrolig moro å få en slik pris som lønn for arbeidet.

2. Kan du fortelle litt om deg og oppgaven du vant prisen for? 

Jeg er i dag 28 år gammel, og jeg var 12 år da interessen for teknologi og utvikling vokste frem. Broren min driftet servere fra barndomshjemmet, og han ga meg det lille jeg trengte for at jeg kunne begynne å eksperimentere med programmering. Det er altså han som har mye av skylden for at jeg til slutt valgte å ta en mastergrad i informatikk. 

Masteroppgaven er en grundig analyse av IT-tjenestene på UiO i et tjenestedesignperspektiv. Jeg valgte dette temaet fordi jeg håpet på å få muligheten til å utvikle noen av IT-tjenestene til UiO, slik at de i større grad treffer de behovene studentene har i studiehverdagen. I begynnelsen var oppgaven begrenset til å omhandle studentnettsidene til USIT, men jeg og Martine ønsket å ta for oss en større helhet. Helheten ble viktig for oss, fordi som ansatte i IT-brukerstøtte vi at mange av de utfordringene studentene ønsket hjelp til å løse sjeldent handlet om én isolert tjeneste alene. Altså kunne årsaken til et problem som tilsynelatende omhandlet nettsidene ligge i en helt annen ende av systemet.

Det var nettopp dette ønsket om å ta for oss en større helhet som gjorde at vi valgte å undersøke tjenestedesign som en del av oppgaven. Dette ble imidlertid en vanskeligere øvelse enn vi hadde sett for oss. Vi oppdaget at det var få referanser og lite informasjon om bruk av tjenestedesign-teknikker på heldigitale tjenester. Definisjonene i bøkene og informasjonsheftene vi hadde virket forlokkende, men også uklare og sprikende. Resultatet ble en oppgave som ikke bare skildrer vår erfaring med tjenestedesign og forslag til hvordan UiO kan forbedre IT-tjenestene sine. Den gir også et bidrag i videreutviklingen av tilnærmingen ved å tilpasse dens begreper, metoder og prinsipper til digitale tjenester.

3. Hva tenker du om oppgaven nå når du er ferdig i forhold til da du begynte arbeidet?

Da jeg begynte på mastergraden var det fordi det sannsynligvis ville gi meg bedre muligheter i arbeidslivet enn om jeg hadde fullført studiene med bachelorgraden. Jeg var mer orientert rundt det å komme meg ut og bli ferdig, enn jeg var rundt den kunnskapen og de erfaringene jeg kunne oppnå gjennom arbeidet med masteroppgaven. Dette synet har endret seg. Masteroppgaven handler så mye mer enn om å bli ferdig og komme seg ut i en god jobb. Det er en modningsprosess hvor du gjennom å fordype deg i et tema, lærer om selvstendighet og gjennomføring av større prosjekter. Det er hardt arbeid, og det er mye kunnskap som skal tilegnes, og mye fagstoff som skal leses, fordøyes, forkastes og brukes. Det er oppturer og nedturer, og for noen kan det kanskje føles som om man aldri kommer til å bli ferdig. Jeg mener at det å ha vært gjennom en utfordring som det å gjennomføre et masterprosjekt er ekstremt nyttig å ta med seg videre i livet uansett hva man velger å gjøre. Før trodde jeg at jeg kunne være foruten, men i dag vet jeg at det ikke er tilfellet. 

I tillegg vil jeg si at samarbeid er gull verdt! Da jeg var yngre så trivdes jeg best når jeg fikk gjøre skoleprosjektene mine alene. Studiene har snudd opp ned på dette ved at flere av emnene har vært orientert rundt gruppearbeid. Jeg traff Martine fordi vi begge viste interesse for den samme oppgaven, og det er jeg utrolig glad for. Å ha noen å dele ideer, tanker, bekymringer og løsninger med er veldig givende. Så til kommende masterstudenter vil jeg absolutt anbefale å undersøke mulighetene for å skrive sammen med noen.

4. Hva gjør du nå, i og med du er ferdig med masteren din? 

I dag jobber jeg som IT-konsulent i et innovativt selskap som satser på Internet of Things, digitalisering, mobilitet og bruk av AI- og ML-teknikker i store, velkjente bedrifter. Primært jobber jeg med utvikling av applikasjoner, og jeg er fagansvarlig for mobile plattformer. Jeg er veldig stolt av jobben jeg har i Skye Consulting og at jeg får muligheten til å drive store selskaper fremover gjennom å skape løsninger som gir verdi og betyr mye for dem som tar løsningene i bruk.

5. NR legger ikke føringer på hva prispengene skal brukes til. Har du bestemt deg for hva du vil bruke prispengene til?

Jeg har nylig flyttet, så pengene kommer godt med i innredningen av mitt nye hjemmekontor! Tusen takk!

Miniintervju med prisvinner Martine Eklund

1. NRs masterpris blir delt ut for niende gang i år. Hvordan føles det å være en av prisvinnerne?

Det føles uvirkelig og overveldende, på en veldig god måte! Prisen henger veldig høyt, og jeg har tidligere tenkt at «den ikke er for meg», kanskje fordi jeg har hatt inntrykk av at det er de mer matematikk- og beregningsorienterte oppgavene som når opp. Oppgaven vår er skrevet innen forskningsgruppen Design av informasjonssystemer og tilhører det noen kaller den «mykere» delen av informatikken, med fokus på interaksjonsdesign og brukeropplevelse. Det føles helt fantastisk å få en slik anerkjennelse for arbeidet vi har lagt ned, ikke minst fordi det forteller at arbeidet innen fagfeltet vårt er verdifullt. 

2. Kan du fortelle litt om deg og oppgaven du vant prisen for? 

Jeg er 28 år, og begeistra i mange retninger. Bakgrunnen min er en blanding av informatikk, design og journalistikk, så når jeg får jobbe med både teknologi, tegning og tekst er jeg glad. Blir ellers lykkelig av langsomme morgener og når jeg oppdager den røde tråden. 

I oppgaven utforsker vi en tilnærming som kalles tjenestedesign, og vurderer hvordan perspektiver og metoder fra denne disiplinen kan brukes for å lage bedre IT-tjenester, i vårt tilfelle for studentene ved Universitetet i Oslo. Både Seline og jeg har jobbet med IT-brukerstøtte ved UiO ved siden av studiene, og det var veldig spennende å jobbe med problemstillinger vi selv så konsekvensene av i hverdagen. Det var motiverende å tenke at oppgaven faktisk kunne få en reell verdi og bli noe mer enn en akademisk øvelse. Gjennom oppgaven har vi gjort en analyse av IT-tjenestene fra et tjenestedesignperspektiv og identifisert IT-relaterte utfordringer studentene møter i studiehverdagen og kommet med innspill til løsninger. Ved å bruke IT-tjenestene ved UiO som case, har vi evaluert og videreutviklet et sett med prinsipper og visualiseringsteknikker innen tjenestedesign, og tilpasset begrepsapparatet og metodene for å gjøre dem mer egnet for design av digitale tjenester. 

Tjenestedesign ser veldig pent og anvendelig ut på papiret. Enkelt sagt er målet å designe for den gode, helhetlige brukeropplevelsen på tvers av systemer, kommunikasjonskanaler, mennesker og prosesser. En sånn tilnærming er tilsynelatende midt i blinken når problemområdet er nettverk av ulike tjenester og brukere. Tjenestedesign er imidlertid et ungt felt, og definisjoner og metodikk er til dels sprikende og uklar. Det var gjort få akademiske case-studier innen tjenestedesign, og man har typisk sett på tradisjonelle tjenester, som turisme og helsetjenester. Med tanke på at tjenesteleveranseprosesser i dag ofte involverer digitale kanaler og selvbetjeningsløsninger, ville vi undersøke hvordan begreper og metoder fra tjenestedesignlitteraturen passer når det er snakk om IT-tjenester. 

3. Hva tenker du om oppgaven nå når du er ferdig i forhold til da du begynte arbeidet?

Jeg kan fortsatt huske de første møtene Seline og jeg hadde, da vi satte oss ned for å bli kjent og diskutere fag og hvor vi ville. Vi var veldig ivrige, og enige om at det ikke burde være noe i veien for at vi skulle sikte mot en A. Det kan kanskje virke arrogant, men vi tenkte at “hei, vi har tid, ambisjoner, evner og vilje – hvorfor skulle vi ikke få det til?”.

Etter hvert som vi dykket ned i materien merket vi at oppgaven var mer overveldende enn vi først antok. Fagområdet var diffust, litteraturen sprikende, vi satt etter hvert på en stor datamengde, men slet med å finne gode strategier for å analysere og kommunisere funnene våre. Det er veldig demotiverende å prøve strategi etter strategi, uten å føle at resultatet blir meningsfylt. Det skumleste er kanskje hvordan du etter en del mislykkede forsøk begynner å tvile på valgene dine, og på din egen evne til å vurdere hva som kan fungere. Vi jobbet enormt mye, men følte vi stanget hodet i veggen. Etter en knusende tilbakemelding fra en annen veileder ved instituttet noen måneder før vi skulle levere var vi faktisk redd vi skulle stryke. Heldigvis inntraff hele den klisjeen hvor noe løsner og du ser den røde tråden. Jeg sier “heldigvis”, men for å være ærlig var det et resultat av en veldig tung prosess.

Det har vært veldig verdifullt å være to om dette. Å ha noen å kaste ball med er uvurdelig. Selv om fingrene klør etter å endre ting når jeg leser oppgaven i dag, er jeg veldig stolt av hva vi har fått til sammen.

4. Hva gjør du nå, i og med du er ferdig med masteren din? 

I dag er jeg ansatt som interaksjonsdesigner ved Universitetet i Oslo, hvor jeg får være med å jobbe videre med noen av spørsmålene vi stiller i masteroppgaven. Jobben er en krysning av IT og design, kommunikasjon og research, så her får jeg virkelig brukt bakgrunnen min. Jeg jobber med det store, og det små, om hverandre, ett skritt av gangen. 

5. NR legger ikke føringer på hva prispengene skal brukes til. Har du bestemt deg for hva du vil bruke prispengene til?

Badekar, bøker og Super Mario Odyssey.​ Igjen, tusen takk! 

Les mer om NRs masterpris.

Postal address:
Norsk Regnesentral/
Norwegian Computing Center
P.O. Box 114 Blindern
NO-0314 Oslo
Norway
Visit address:
Norsk Regnesentral
Gaustadalleen 23a
Kristen Nygaards hus
NO-0373 Oslo.
Phone:
(+47) 22 85 25 00
Address How to get to NR
Social media Share on social media
Privacy policy Privacy policy
Postal address: Norsk Regnesentral/Norwegian Computing Center, P.O. Box 114 Blindern, NO-0314 Oslo, Norway
Visit address: Norsk Regnesentral, Gaustadalleen 23a, Kristen Nygaards hus, NO-0373 Oslo.
Phone: (+47) 22 85 25 00
AddressHow to get to NR