• Bokmål
  • English

Nettstedskart

ALerT - Awareness Learning Tools for Data Sharing Everywhere

ALerT - Awareness Learning Tools for Data Sharing Everywhere

Prosjektet Awareness Learning Tools for Data Sharing Everywhere (ALerT) dreier informasjon som vi deler digitalt. Med informasjon mener vi personopplysninger eller data som kan knyttes til meg. Alle som bruker digitale verktøy, PC’er, mobiler, osv. deler informasjon om seg selv, informasjon om hva man interessert i og gjør. Dette kommer vi til å fortsette med gjøre, men det finnes mange eksempler på misbruk av informasjon, informasjon på avveier, og mangel på personvern. Dette er bakgrunnen til forskningsprosjektet i ALerT.

 

Rapport om Nordmenn og deling av persondata
 

Forskningsspørsmål

I prosjektet har vi formulert disse problemstillingene:

  • Kan vi øke oppmerksomheten på hva som skjer med disse dataene?
  • Kan vi lage verktøy som vi kan bruke til å studere hvordan folk deler data og tar beslutninger om deling av personopplysninger?
  • Kan vi, ved hjelp av ”serious games” vise hva som skjer med dataene som vi deler, og på denne måte øke oppmerksomheten på hvordan og hvorfor personopplysninger samles inn og brukes?

Serious games omtales noen ganger som læringsspill eller interaktive applikasjoner som ikke er laget kun for at de skal være gøy å bruke. Serious games bruker simuleringer, konkurranse og elementer fra spill. Formål til serious games er for eksempel at man skal å øve seg på noe, lære noe. Et eksempel er en flysimulator. I ALerT skal vi bruke serious games slik at vi kan presentere situasjoner og oppgaver i en mer realistisk kontekst. Vi skal lage verktøy som vi skal bruke til å forske på om vi kan øke oppmerksomheten på hva som skjer med data som vi deler digitalt. Kanskje kan vi, hvis verktøyene som vi lager brukes slik vi ønsker at de skal brukes, også påvirke valgene den enkelte gjør.

I  forskningsstudiene er vi ikke opptatt av hva deltakerne sier, men hva de gjør, hvilke valg deltakerne tar. Det kan være at forskningsresultateterne viser ingen endring i adferd. Forskningsmetodene fra beslutningsteori er valgt fordi disse er egnet til å frembringe kunnskap om menneskelig adferd og det at man tar mange valg uten å reflektere over eller tenke etter hvordan personopplysninger brukes av dem som samler inn eller får tigang til disse dataene.

Deltakere og finansiering

Deltakerne i prosjektet er NTNU med serious games teknologi, UiB med kompetanse innen psykologi, beslutningsvitenskap og læringsanalyse, Forbrukerrådet med kunnskap innen digitale rettigheter og aktuelle problemsstillinger forbrukere møter, og Norsk Regnesentral med kompetanse inne teknologi og personvern. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd gjennom programmet IKTPLUSS.

ALerT2017

ALeRT fikk støtte fra IKTpluss-programmet for 2017. Aktivitene i 2017 var en europeisk studie, en workshop med ungdom fra to videregående skoler om deres erfaringer med og synspunkter på deling av persondata, og en workshop i Brussel sammen med Forbrukerrådet. Denne workshop'n handlet om digitale rettigheter, om hva forbrukere er opptatt av og om personvernproblemsstillinger. Deltakere kom fra forbrukerorganisasjoner og universitet, og noen fra organisasjoner for digitale rettigheter.

I ALerT2017 presenterte vi resultatene fra disse aktivitene for Norges Forskningsråd og et internasjonalt panel i desember 2017. ALerT var ett av 13 prosjekter som fikk prosjektfinansiering for 2018-2021. 

Prosjektet har også opprettet en referansegruppe ledet av dr. Lothar Fritsch ved Karlstad Universitetet. De øvrige medlemmene av referansegruppen er; Jolanda Girzl , Director Konsument Europa/ECC Sweden, Marit Hansen, Data Protection Commissioner of Land Schleswig-Holstein og leder av Independent Centre of Privacy Protection/ULD, og Dr. Tor Endestad, Department of Psychology, UiO og leder av EBIG-lab og FRONT neurolab ved UiO.

Internationale eksperter

John Waterworth er senior professor i informatikk ved Umeå Universitet i Sverige. Han har doktorgrad i eksperimentell psykologi og vil i prosjektet delta i arbeidet med brukerstudier og eksperimenter.

ALerT2018-2022

Prosjektet staret med et seminar på NR den 4. april 2018. 

 

Høsten 2018

I prosjektet har vi hatt foredrag på disse konferansene:

Tjostheim, I. & Fritsch, L. (2018) Similar Information Privacy Behavior in 60-65s vs. 50-59ers - Findings From A European Survey on The Elderly. Proceedings of the Mobile Privacy and Security for an Ageing Population workshop at the 20th International Conference on Human-Computer Interaction with Mobile Devices and Services (MobileHCI) 2018; September 3, 2018, Barcelona, Spain, Barcelona: University of Bath; Cranfield University; Northumbria University, Newcastle; University of Portsmouth, 2018.

Fritsch, L., Tjostheim, I. & Kitkowska, A. (2018) I’m Not That Old Yet! The Elderly and Us in HCI and Assistive Technology. Proceedings of the Mobile Privacy and Security for an Ageing Population workshop at the 20th International Conference on Human-Computer Interaction with Mobile Devices and Services (MobileHCI) 2018; September 3, 2018, Barcelona, Spain, Barcelona: University of Bath; Cranfield University; Northumbria University, Newcastle; University of Portsmouth, 2018.

Berger, E., Solberg, D. F., Sæthre, T. H. & Divitini, M. (2018) Supporting the co-design of games for privacy awareness. The 21th International Conference on Interactive Collaborative Learning (ICL2018). Kos, Greece, 25-28, September 2018

Leister, W. & Tjostheim, I. (2018) Which Generation Shows the Most Prudent data Sharing Behaviour? Presented at the Amsterdam Privacy Conference 2018 (APC2018), 4.-8. October.

I juni publiserte Forbrukerrådet rapporten Deceived by designRapporten viser at det ofte er vanskelig å endre innstillingen slik at man begrenser deling av personopplysning. Tjenester som Facebook, Google og Windows 10 vil at vi skal dele mest mulig av informasjon om oss selv. Derfor gjør de det ikke enkelt å endre innstillingene, og hvis man begrenser delingen får man gjerne et varsel, en advarsel om at funksjoner kommer til å slutte å virke.  

Såkalte "smart speakers" er tatt i bruk i mange hjem, men vi som forbrukere er ikke alltid klar over personvernkonsekvensene ved denne teknologi. Forbrukerrådet har uttalt seg i NRK om dette.

Google har en mye brukt karttjeneste. Google har også andre tjenester som bruker lokasjonsdata. Rapporten til Forbrukerrådet Every Step you Take viser at  Google sporer brukerne sine gjennom innstillingene «Posisjonslogg» og «Nett- og app-aktivitet», som er en del av alle Google-kontoer. Sporingen er spesielt vanskelig å unngå for alle med Android-telefoner. Forbrukerrådet sin undersøkelse viser at vi som brukere blir manipulert til kontinuerlig sporing gjennom utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing. Dette er bakgrunn til at Forbrukerrådet og syv andre europeiske forbrukerorganisasjoner kommer til å klage inn Google for brudd på den europeiske personvernlovgivningen.

2019

Det er tilsatt to medarbeidere i prosjektet som har begynt våren 2019. Disse er Angelo Pirrone ved UiB og og Patrick Jost ved NTNU.  

Undersøkelser om deling av persondata.

I prosjektet har vi i 2019 gjennomført to undersøkelser i den norske befolkningen, den første med IPSOS og den andre med PollStat/CINT. Vi omtaler den første med 1340 deltakere som undersøkelse 1, og den andre med 1405 deltakere som undersøkelse 2. Persondata brukes blant annet til å lage digitale profiler som igjen kan brukes til å skreddersy budskap, og til det en gjerne omtaler som målrettet eller persontilpasset reklame.

Cambridge Analytica skandaler dreiet seg om at firmaet Cambridge Analytica i 2016, fikk tilgang til data som blant annnet var samlet inn gjennom en test-deg-selv app. Deltakerne gav samtykke til at dataene ble benyttet i en akademisk sammenheng, men de var ikke informert om at dataene skulle brukes av Cambridge Analytica. Enda viktigere,  informasjon om alle Facebook-vennene til den som brukte appen ble også samlet inn. Cambridge Analytica brukte disse dataene til å lage målrettet, persontilpasset reklame slik at flere skulle stemme republikansk, på Donald Trump. Nordmenn var ikke i målgruppen og meget få i Europa brukte appen. I USA derimot har hendelsen fått etterspill. Facebook har måtte redegjøre for saken blant annet i en offentlig høring, og har blitt idømt en stor bot. Det er også studier som viser at Facebook sitt omdømme er svekket som følge av denne skandalen.

Vi spurte om denne hendelsen i de to undersøkelsene. Vi ønsket å undersøke om teksten om denne skandalen påvirket deltakerne.  

Vi delte deltakerne i den første undersøkelsen i fire grupper med ca 330 i hver gruppe. I den andre undersøkelsen delte vi deltakerne i 3 grupper, i ca 400 i gruppe 1 og ca 400 i gruppe 2, og ca 600 i den tredje gruppen. Den tredje gruppen er omtalt som kontrollgruppen. Påvirket teksten om skandalen deltakerne som fikk den negative fremstillingen om skandalen? 

 

Fra rapport om "Nordmenn og deling av persondata."

 

Påvirket CA-skandalen svarene til deltakerne?

 

NR-rapport 1044: Nordmenn og deling av persondata



 

Rapporten er omtalt i media etter at Aftenposten laget denne nyhetssaken: Forskere gjorde et skjult eksperiment om Facebook. Svarene de fikk, er dårlig nytt for unge og menn. 

 

For mer informasjon, kontakt Ingvar Tjøstheim, 97 57 30 87

Postadresse:
Norsk Regnesentral
Postboks 114 Blindern
0314 Oslo
Besøksadresse:
Norsk Regnesentral
Gaustadalleen 23a
Kristen Nygaards hus
0373 Oslo
Tlf:
(+47) 22 85 25 00
Adresse Hvordan komme til NR
Sosiale media Del på sosiale media
Personvernerklæring Personvernerklæring
Postadresse: Norsk Regnesentral, Postboks 114 Blindern, 0314 Oslo
Besøksadresse: Norsk Regnesentral, Gaustadalleen 23a, Kristen Nygaards hus, 0373 Oslo
Tlf: (+47) 22 85 25 00
AdresseHvordan komme til NR